Monthly Archives: February 2010

Hvem siteres mest i artikler om FN’s Klimapanel?

Vi jobber med å utvikle en ny listefunksjon til Sitatsjekk som skal gjøre det lettere å analysere journalistikken.

Dette er fortsatt på et tidlig stadie, men vi tenkte å vise frem noen enkle oversikter som allerede nå kan hentes ut fra prototypen.

Klimaspørsmålet er et sentralt spørsmål for vår tid, og FN’s Klimapanel fikk da også Nobels Fredspris for sin innsats. Både prisen og Klimapanelet fikk imidlertid mye kritikk i fjor.

Vi tenkte derfor at det kan være interessant å gjøre en kjapp sjekk av hvem de forskjellige nettavisene siterer mest i artikler der ordet “klimapanel” ble omtalt i 2009.

Slik ser søkesyntaksen ut:

+klimapanel +pub_date:[20090101 TO 20091231]

Denne søkestrengen kan brukes i dagens utgaver av Sitatsjekk, men listefunksjonen er ikke implementert så et slikt sitatsøk vil vise alle sitatene istedenfor å telle de.

Her er oversikten for et par utvalgte nettaviser. Tallet bak navnet er antall sitater (ikke artikler).

Aftenposten

  1. Jens Stoltenberg 6
  2. Al Gore 5
  3. Truls Johannessen 4
  4. H. E. Lumumba Stanislaus-Kaw Di-Aping 3
  5. Naisudaki Fikira 2
  6. Nicolas Sarkozy 2
  7. Joan Gahr Støre 2
  8. Jonas Gahr Støre 2
  9. Lars Haltbrekken 1
  10. Nobelinstituttets 1
  11. Ed Miliband 1
  12. Punchok Namgay 1
  13. Achim Steiner 1
  14. Hasnain 1
  15. Rajendra Pachauri 1
  16. Pius Yanda 1
  17. Rasmus Hansson 1
  18. Richard Muyungi 1

Teknisk Ukeblad

  1. Rajendra Pachauri 16
  2. Tormod Schei 9
  3. Bård Lahn 9
  4. Erik Solheim 9
  5. Kjell Aleklett 8
  6. Lars Haltbrekken 7
  7. Olav Bolland 6
  8. Pål Prestrud 6
  9. Ketil Solvik-Olsen 6
  10. Pål Brekke 6
  11. Karine Hertzberg 5
  12. Jens Stoltenberg 5
  13. Nobuo Tanaka 5
  14. Fredrik Reinfeldt 5
  15. Hanne Rønneberg 4
  16. Peter S. Gitmark 4
  17. Rasmus Hansson 4
  18. Tone Tønnessen 3
  19. Anna Aabø 3
  20. Chris Field 3
  21. Tore A. Torp 3
  22. Marit Stykket 3
  23. Olav M. Kvalheim 3
  24. Yvo de Boer 2
  25. Jan Thomas Odegard 2
  26. Christopher Field 2
  27. Unni Steinsmo 2
  28. Ole Henrik Ellestad 2
  29. Truls Gulowsen 2
  30. Marianne Marthinsen 2
  31. Gunnar Myhre 2
  32. Truls Johannessen 2
  33. Oddvar Flæte 1
  34. Youba Sokona 1
  35. Stein Lier-Hansen 1
  36. Helge Drange 1
  37. Kjell Bendiksen 1
  38. Phil Jones 1
  39. Cato Institute 1
  40. Jonas Gahr Støre 1
  41. Lars Løkke Rasmussen 1
  42. Nick Stern 1
  43. Naturvernforbundets Bård Lahn 1
  44. Mads Faurschou Knudsen 1
  45. Edward Acton 1
  46. Henriette Westhrin 1
  47. Su Wei 1
  48. Siri Kalvig 1
  49. Todd Stern 1
  50. Kabeya Tshikuku 1

VG

  1. Tone Granaas 4
  2. Elisabeth Rasmusson 3
  3. Al Gore 2
  4. Kevin Trenberth 2
  5. Elisabeth Sæther 1
  6. Lisa Jackson 1
  7. Flyktninghjelpens 1
  8. Kim Holmen 1
  9. Arild Hermstad 1
  10. Line Henriette Holten Hjemdal 1
  11. Ingeborg Gjærum 1
  12. Phil Edwards 1
  13. Yvo de Boer 1
  14. Helge Drange 1
  15. Monitoring 1
  16. Michel Jarraud 1
  17. Lumumba Stanislaus Di-Aping 1

Dagbladet

  1. Sarparanta 4
  2. Andreas Bye 3
  3. Sari 2
  4. Pï 1
  5. Matti Lauri 1
  6. Posiva Oy’s 1
  7. Kï 1
  8. Fridtjov 1
  9. Viktor A. Wikstrï 1
  10. Hanna Konmo 1

Dagsavisen

  1. Erik Solheim 9
  2. Jens Stoltenberg 6
  3. Helge Drange 6
  4. Asbjørn Aaheim 4
  5. Hanne Bjurstrøm 4
  6. Paul McCartney 3
  7. Ketil Solvik-Olsen 2
  8. Murray Cameron 2
  9. Christoffer Klyve 2
  10. Arne Sortevik 2
  11. Rajendra Pachauri 2
  12. Al Gore 1
  13. Yvo de Boer 1
  14. Ed Miliband 1
  15. Kamel Djemouai 1
  16. Sven Teske 1
  17. Kjell Hauge 1
  18. Jonas Gahr Støre 1
  19. Carl I. Hagen 1
  20. Knut Alfsen 1

OBS! Tallene må taes med en klype salt ettersom de er hentet fra en prototype som ikke er kvalitetssikret!

Vi vet om et par bugs og et par utfordringer som gjør at ikke alle sitatene kommer med, og systemet har fortsatt tilfeller der personnavn blir feil og/eller kommer dobbelt opp.

Hvis tallene skal brukes til noe mer enn denne demoen, så er nytteverdien begrenset til å gi en indikasjon som eventuelt må følges opp.

Vi mener likevel dette er såpass interessant, både som tema og som funksjon, at vi velger å skrive dette lille blogginnlegget. Poenget med Sitatsjekk er mye mer enn bare å finne sitater, og vi håper dette ble et inspirerende eksempel på hva som kan gjøres når algoritmer brukes til å analysere journalistikken.

Vi har ihvertfall planene klare for hva vi skal bruke det til når systemet blir mer modent. Uten å røpe for mye, kan vi ihvertfall sende en liten advarsel til redaktører og journalister som tror at klipp-og-lim-journalistikk er veien å gå for å overleve krisen mediebransjen står oppi. ;-)

Sitatsjekk på iPad

Selv om Apple’s nye digitale enhet ikke er tilgjengelig i butikken ennå, har vi begynt å se på hvordan vi skal tilpasse Sitatsjekk til de nye mulighetene.

I første omgang har vi ikke gjort mer enn å teste at Sitatsjekk for iPhone faktisk virker. Det gjør den, og slik ser den ut på den virtuelle iPad-simulatoren:

Den er samme størrelse som på iPhone og iPod, noe som er dårlig utnyttelse av iPad’s mye større skjerm.

Nederst til høyre er det imidlertid en virtuell Touch-knapp merket “2X”, og når man trykker den blåses iPhone-applikasjonen opp og blir seende slik ut:

Skjermstørrelsen utnyttes bedre på denne måten, men dette er en primitiv løsning som ikke egentlig utnytter potensialet til verken skjermen eller resten av iPad’s nye funksjoner.

Det er ikke så mye nytt, og Apple har foreløpig lagt begrensninger på hva man får beskrive eksternt, men det er noen funksjoner som åpner for å utnytte grensesnittet i mer tilpassede iPad-applikasjoner.

Ettersom Sitatsjekk inneholder en del komplisert funksjonalitet, med blant annet duplikate sitater hentet fra flere kilder, er det opplagt at det er mye mer som kan gjøres på en iPad enn på en iPhone. Spørsmålet er hva og hvordan?

Det skal vi bruke litt tid på fremover, og forhåpentligvis finner vi noen svar som også kommer Sitatsjekk for iPhone 1.2 tilgode.

Sitatsjekk for Android

Terje Pedersen er klar med første utgave av Sitatsjekk for Android. Den kan nå bestilles fra senik.com.

Dette er vårt første forsøk på å la en tredjepartsutvikler bruke vårt API til å lage en egen utgave. Vi har derfor flere deler av løypa som ikke er tråkket opp, men bruker dette som et pilotprosjekt.

Terje er ilagt veldig få restriksjoner, og han bruker også navnet Sitatsjekk. Det tror vi er fornuftig, men tiden vil vise om det er det.

Nå håper vi at flest mulig Android-brukere benytter muligheten til å teste applikasjonen, og at dere gir både oss og Terje tilbakemeldinger på hva som er bra og hva dere ønsker av forbedringer i kommende oppgraderinger.

Vi står bak Terjes Android-klient, og vil gjøre de nødvendige oppgraderingene og justeringene på serversiden etterhvert som tilbakemeldingene kommer inn.

Hvis det er andre som ønsker å lage egen klient til andre plattformer, er det bare å ta kontakt. Vi skal være plattformuavhengige, men kan ikke spre våre knappe ressurser for tynt i en så tidlig fase.

Et dokumentert Sitatsjekk SDK kommer når vi har gjort oss de nødvendige erfaringene med tilhørende justeringer.

Gå hit for å bestille Sitatsjekk for Android.

Sitatsjekk-gründer i digi.no

Vi er tre personer som jobber med Sitatsjekk, men vi jobber ikke på heltid med prosjektet – ihvertfall ikke ennå.

Ved siden av Sitatsjekk jobber Amund Tveit med Atbrox AS hvor han og kollega Thomas leverer konsulenttjenester med utgangspunkt avanserte teknologier utviklet i nettskyen. Dette er et felt der det skjer veldig mye for tiden, men som ikke er så godt kjent blant aktører i det norske markedet ennå.

Noe av det mest spennende er kanskje muligheten som nå åpner seg også for små og mellomstore norske selskaper som en følge av en rivende utvikling av produkter og teknologier inspirert av systemene Google bruker internt.

digi.no har intervjuet Amund om dette, og intervjuet finner du her.

Terje lager Sitatsjekk for Android

Foreløpig er Sitatsjekk kun tilgjengelig som en iPhone-app.

Sitatsjekk 1.1 for iPhone kan kjøpes for 55 kroner og lastes ned fra iTunes App Store, men det er langt fra alle som har iPhone, og det er flere som har ønsket seg en egen utgave til sin Android-mobil. Det kommer ikke vi til å lage på dette stadiet, og jeg tenkte å forklare hvorfor.

Det har ingenting med å være Apple fan boys eller noe annet, men skyldes ren pragmatisme. Ettersom Sitatsjekk først og fremst er en tjeneste på serverne våre ute i nettskyen til Amazon, er iPhone-applikasjonen mer eller mindre et grensesnitt mot vår webtjeneste.

Sitatsjekk klienten

Klientapplikasjonen er bygd opp som et søkegrensesnitt som skal forenkle måten man skriver avanserte spørringer mot serveren med søkesyntaks som i stor grad ligner det man finner på Google og andre søkemotorer.

Applikasjonen sender denne søkestrengen gjennom vårt API til vår webtjeneste, og får resultatene tilbake i form av et JSON-formatert datauttrekk.

Disse dataene presenteres så i Sitatsjekk-resultatene, samt at klienten viser artikkelen til sitatet hvis man klikker på det.

Klientdelen er ikke spesielt komplisert fra et teknisk ståsted, men det er utviklingen av brukergrensesnittet. Vi har foreløpig ikke lagt så mye vekt på å få det til å se pent og stilig ut, men jobber mye med å teste ut hvordan vi kan gjøre det så enkelt og intuitivt som mulig.

Sitater som tas ut av sin sammenheng kan bli ganske uforståelig, og det er stor forskjell på hva forskjellige journalister siterer sine kilder på. Noen bruker få sitater, andre mange. Noen skriver lange sitater, andre korte. Dessuten er det stor forskjell på hvor vesentlig sitatene er før de vies spalteplass, og dette varierer også med hva slags type intervju det er snakk om.

Disse utfordringene tar tid å løse, og frem til vi har funnet frem til en ordentlig god løsning ønsker vi å holde antall klienter til et minimum. Per i dag mener vi det er riktig å begrense oss til ett grensesnitt, men vi kommer til å legge til flere etterhvert.

Tredjeparts crowdsourcing

Ting Tar Tid, men det er ikke alt som bør gjøres sekvensielt. Selv om vi ikke kan prioritere flere klienter med våre begrensede ressurser, er det ingenting i veien for at andre som er interessert i prosjektet kan gjøre noe av det selv.

Vårt API er ikke helt modent ennå, og vi kommer til å gjøre justeringer på det, men det er tilgjengelig. Frem til nå er det bare vi selv som har brukt det, men nå har vi gitt tilgang til en utvikler.

Terje Pedersen er en mann jeg ble kjent med omtrent på tiden da jeg gikk fra å være journalist til å bli redaksjonssjef i digi.no. Han hadde sterke meninger om hva han mente vi gjorde feil, og jeg ringte ham opp og ba ham utdype. Det ble en telefonsamtale på nesten en time med litt kjeft, men også mange konstruktive innspill som jeg tok med meg videre.

Nå har han kommet med lignende innspill om Sitatsjekk, og da han ba om en Android-versjon foreslo jeg at han kunne lage en selv. Han tok meg på ordet, og nå har han en virkende prototype på sin Android-mobil.

Se flere bilder og les mer på bloggen hans.

Jeg har ikke fått prøvd den selv, men jeg sitter med inntrykk av at den nå er klar for å bli en relativt god 1.0 versjon.

Når den blir tilgjengelig for nedlastinger er litt usikkert, men det er nok ikke snakk om så veldig lenge til. Vi må først ta en rask prat om hvordan dette skal følges opp videre, prisnivå og inntektsfordeling, samt hvordan vi skal forholde oss til support og vedlikehold.

Det finner vi nok ut av, og når vi har gjort det vil API-ene våre bli tilgjengelig for flere.

Krevende sitater

Noen problemer er verre enn andre, men de er gjerne mer spennende.

Sitatsjekk er et system som går løs på et par utfordringer som er litt vanskeligere enn hva som trolig synes på overflaten.

Vi indekserer innhold, identifiserer sitater og tilegner de til personer vi identifiserer.

Et sitat i norske medier står som regel i et eget avsnitt, og det starter som regel med talestrek (lang bibdestrek) eller vanlig bindestrek, etterfulgt av et mellomrom. Dette gjør det relativt enkelt å identifisere sitatene i en artikkel, og det er såpass få avvik at det i praksis ikke er noe stort problem.

Journalister som skriver inn spørsmålene i teksten, mellomoverskrifter med sitat og punktlister i dårlige publiseringssystemer (CMS) er blant de få problemene Sitatsjekk møter på dette området.

Det er litt verre med hvem som har sagt hva.

Først må vi identifisere personnavn i artkiklene. Deretter må vi koble sitat opp mot riktig person.

Dette er relativt greit nå sitatet avsluttes med fullt navn på denne måten: “…, sier Jens Stoltenberg”.

Det blir litt verre når bare etternavnet brukes: “…, sier Stoltenberg”, ettersom det kan være både Torvald og Jens Stoltenberg i samme artikkel.

Enda vanskeligere blir det når sitatet skrives uten navn, eller ved bruk av mer genetiske betegnelser som “han”, “statsministeren” og “partilederen”.

Dette håndteres ved hjelp av algoritmer som regner ut sannsynligheten for hvem sitatet tilhører, for så å tilegne det hvis tallet er over et visst nivå som vi har satt.

Her må vi finjustere en del i tiden fremover, samt forbedre algoritmene. I mellomtiden må brukerne leve med at en andel av sitatene ikke er tilegnet en person. De vises fortsatt, og de stemmer overens med artikkelen, så i tvilstilfeller er det bare å åpne den og lese den i sin helhet.

Sånn sett virker systemet etter intensjonen, selv om kvaliteten ikke er på vårt eget ambisjonsnivå ennå.

Jeg oppdaget forøvrig en morsom algoritmefeil for noen uker siden da jeg ved en anledning satt ved siden av Carl I. Hagen. “Jeg gråter fortsatt”, sa han ifølge Sitatsjekk, men det var en feil. Algoritmene våre hadde tildelt ham et sitat fra hans kone, Eli Hagen.

Dette ble forøvrig avdekket allerede i grensesnittet, så det var ikke akkurat en stor feil, men det illustrerer noen av de mange utfordringene vi må løse på veien vår.

Sånn sett er det perfekt for oss å begynne med Sitatsjekk, og så ta arbeidet herfra videre til Gravemaskinen når vi har fått på plass mye av den grunnlegende funksjonaliteten.

Det blir jo enklere å strukturere opp tall, navn og annen informasjon fra årsrapporter, offentlige utredninger, børsmeldinger, pressemeldinger m.m. når vi har løst problemene relatert til sitater.

Anmeld Sitatsjekk

Trygve Monsen skrev denne uken den første anmeldelsen av Sitatsjekk: Huff, har jeg sagt det?

Takk!

Det er vi veldig takknemmelige for, og ikke bare fordi har gir oss skryt og anbefaler programmet. Vel så viktig, er det at vi gjennom slike anmeldelser får innspill om hva som savnet, og hva som ikke er godt nok.

På iTunes App Store, der applikasjonen kan kjøpes og lastes ned, fikk vi to korte anmeldelser av 1.0-versjonen:

Jeg tillater meg å spørre om dere som har kjøpt Sitatsjekk kan gi en ærlig vurdering, og det antall stjerner dere mener programmet fortjener på det nåværende tidspunkt. Det har ingen hensikt å gi 5 stjerner for å være snill, men et ærlig svar gir både oss og potensielle kjøpere et bedre grunnlag for å vurdere nåværende kvalitetsstatus.

Veien videre

Vi har en klar formening om veien vi skal gå, og erkjenner uten å blunke at vi har et stykke igjen før vi er på nivået vi ønsker å være. Vi vet retningen, men vi er ikke dummere enn at vi skjønner hvor verdifullt det er å få innspill fra brukerne, slik at vi kan stokke litt om på prioriteringene og gjøre nødvendige justeringer.

Det er da også den viktigste grunnen til at vi lanserte iPhone-utgaven så tidlig i prosessen. Vi tar betalt, men vi har ambisjoner om å gi mye mer tilbake enn de 55 kroner applikasjonen koster.

Som “early adapter” må kunder som kjøper Sitatsjekk allerede nå leve med et umodent produkt, mens de som venter slipper å irritere seg over barnesykdommene vi går gjennom i denne tidlige fasen. Får å bøte på det, har vi erklært at de som kjøpte 1.0 også får oppgraderingene gratis, uavhengig av eventuell prisøkning når Sitatsjekk for iPhone blir et mer modent produkt.

Kom med innspill

1.1-versjonen kom 2. februar, og 1.2 skal komme i løpet av februar. Vi har notert oss innspillene som 1.0-brukerne savnet, og jobber med de, men vi tar gjerne i mot flere innspill.

Nostalgitrip til 1996

Bli med på en kort reise tilbake i tid med Sitatsjekk.

Jeg brukte en halvtime sist søndag til å søke på måfå med det noe uferdige datosøket vårt. Foreløpig er har vi litt tynt med sitater fra det året, men ettersom digi.no ble etablert det året som Europas første rendyrkede nettavis, måtte vi selvsagt prioritere mitt tidligere arbeidssted.

Selv over et år etter at jeg sluttet som redaksjonssjef, sier jeg jo fortsatt “vi” om digi.no. Merkelig greie det der. :-)

Uansett, her er noen morsomme søk som jeg fant da jeg sitatsjekket på måfå med søkestrengen “pub_date:[19960101 TO 19961231]“:

Jorunn Dahle Lydersen: – Jeg synes folk overdriver viktigheten av oppdateringer . Det er ikke er så alvorlig at Mac-brukerne har en tre år gammel versjon , sier Jorunn Dahle Lydersen til digi : data . (16.12.1996 SuperOffice Mac tre år forsinket)

“overdriver viktigheten av oppdateringer” ;-)

Lisa Thompsen: – MSN får AOL til å se ut som DOS , sier Lisa Thompsen , analytiker hos Prudential Securities Inc . (16.12.1996 MSN vil bli større)

Og hvem får MSN til å se ut som DOS…

Morten Pedersen: – Man kan surfe rundt på CDen , se videoklipp , høre på musikk og lese tekst , akkurat som på Internett , men uten båndbredderestriksjonene som finnes på Internett . Vi kan kjøre , blant annet , animerte GIF’er , videosnutter , og lyd uten responsproblemer . CDen er også en infallsport til Internett og innholder en veiviser til websteder som kan aksesseres på samme måte som på Internett . CDen egner seg godt for selskaper som ønsker å profilere seg med lyd , bilde og , ikke minst , Internett-teknologi , avslutter Pedersen . (17.12.1996 Teigens LYS på multimedia CD)

Her må jeg ha hjelp til å komme med en kommentar. :-)

Liu Cai: – Sentralregjeringen i Beijing vil ikke blande seg i hvordan den lokale administrasjonen av telekommunikasjonene skjer , sa direktør i post og teleministeriet , Liu Cai , på en konferanse i Washington . (12.12.1996 Hongkong beholder telekontroll)

Kineserne “vil ikke blande seg”!?

Knut Arne Futsæter: – Det er allerede 100 milloner mobiltelefonbrukere , men mindre enn en million PDA brukere . At mobiltelefonen er kommet for å bli er allerede bevist . Nå gjenstår det bare å bevise at mobiltelefonen også er et levedyktig medium for Internett , sier markedsdirektøren i Unwired Planet til Wired . (12.12.1996 HDML – mobil HTML)

“Nå gjenstår det bare å bevise at mobiltelefonen også er et levedyktig medium for internett”. Godt at vi har god tid…

Orejas: – Det er første gang EU snakker direkte med innbyggerne over Internett , med sanntids oversettelse til ti forskkjellige språk , sier Orejas kabinettsekretær Eduard Ibaliz til digi : media . (12.12.1996 EU-chat på ti språk)

Faktisk litt kult at EU prøvde seg med “sosiale medier” for så lenge siden

Brad Silverberg: – Microsoft støtter Java , men vi tror på å gi kundene et valg , forteller Silverberg til N. Y. Times News Service . 12.12.1996 Java-lag uten Microsoft)

Ingen kommentar er nødvendig, tror jeg. Med mindre dette skal være en historieforelesning for nye ansatte i IT-bransjen.

Roy Hovdan: – Nyhetsagentene representerer et problem for oss som legger ned millioner av kroner i redaksjonelle medarbeidere og på å kjøpe inn nyheter fra nyhetsbyråer . Når andre tjener penger på gjenbruk av dette stoffet uten å betale oss for det , synes jeg det er helt uakseptabelt , sier Roy Hovdan i P4 til digi : media . (11.12.1996 Toll for agentene)

Meltwater?

Odd Harald Hauge: – Jeg er forundret over at Riksnett velger å bygge opp kundelojaliteten på nettet gjennom en sånn tjeneste . Innholdsleverandørene kan jo når som helst stoppe agentene fra å hente nyheter , og dersom det er flere som gjør det , vil jo denne tjenesten bare bli komisk , sier ansvarlig redaktør Odd Harald Hauge i Nettavisen til digi : media . (09.12.1996 Riksagenten ut i kulden)

Meltwater?

Erik Haug: – Internett har mange standarder . Vi konsentrerer oss om de mest anerkjente , sier Haug . (05.11.1996 Finsømmen må du gjøre selv)

Kjekt med standarder den gangen også. Hvilke er de mest “populære” standardene nå?

Finn Tandberg: – Problemet er at det står dårlig til både med kunnskap og kapasitet i bedriftene for å håndtere utfordringene og mulighetene Internett gir . Noen yngre sitter med endel kunnskap , men det er nok mye usikkerhet ute å går , sier Tandberg , som legger til at Landsforening selv vurderer å legge ut informasjonssider om norsk bilsalg og bilbransje . (08.10.1996 Bilbransjen satser ulikt på Internett)

Mulighetene har alltid vært der, men viljen mangler fortsatt i mange bransjer

Frank Dunvold: – For oss er vår tilstedeværelse på Internett mest et artig lite gimmick , som vi viser til i våre øvrige annonse-medier , sier Dunvold . (08.10.1996 Bilbransjen i Norge på nett: Fra entusiasme til ignorering)

Internett er fortsatt bare en artig gimmick for bilbransjen, men jeg snakket nettopp med noen i leasing-delen av bransjen, og de sa at stadig flere bestilte leasingbil på nettet uten å komme fysisk innom. En interessant oppfølgersak til dette sitatet?

Mark Miller: – Maskiner som tidligere kostet flere millioner kroner for et par år siden vil nå koste 50.000 -100 . 000 kroner , sier Mark Miller , administrerende direktør i Silicon Graphics i Norge . (07.10.1996 SGI-maskiner lansert på Internett)

Tenk at de “bare” skulle koste 50.000-100.000 kroner!

Thomas Lund: – Vi har sett en sunn , daglig oppgang i prisene siden begynnelsen av september , sier Lund . (30.09.1996 16MB & 32MB opp 50% i september)

Alltid moro å se prisene på lagring og minne noen år senere…

Morten Gulden: – Det tror jeg ikke blir noe stort problem for oss . Vi er ledende på papir , og scoret høyt på brukerstatistikkene i den forrige perioden vi var på Internett . Vi regner med gode oppslagstall , sier Gulden , som har bakgrunn fra TV-reklame og Internett-design . (24.09.1996 PC World tilbake på nett i oktober)

digi.no var første rendyrkede nettavis, og vinglet ihvertfall ikke.

Hanne Løchstøer: – Våre nyhetssatsinger på Internett vil bli tatt opp med våre egne ansatte etter hvert . Det viktige nå , er å ta ett skritt av gangen og samle erfaring før vi satser for fullt på Internett , sier Løchstøer . (24.09.1996 NRK i alle kanaler)

Ting Tar Tid i NRK, men nå er de ihvertfall offensive på nett. Synd at de ikke beholdt ideen om reklamefrihet. Det minnet meg forøvrig på at jeg har glemt å betale lisesensen min. Skikkelig motivert til å gjøre det nå…

Sverre Lilleng: – Utvikling av kompetanse på økonomisk kriminalitet i forbindelse med teknologi og datanettverk er et hovedsatsingsområde for oss , sier han . (20.09.1996 Økokrim rustet for nettverkskriminalitet)

Denne er hysterisk morsom, ettersom Økokrim i 2009 sa at de bare har kapasitet til 5 sakskomplekser i året, og attpåtil sier det er greit med private etterforskere på internett. Eller var det hysterisk tragisk?

Tone Johansen: – Vi har selvfølgelig mange betenkeligheter med å legge ut et slikt register over personsøkernummere . Slik som informasjonen ligger i dag , kan registeret brukes både i terror- og i reklamesammenheng , sier Tone Johansen , avdelingssjef for personsøking i Telenor Mobil . (12.09.1996 Fritt fram for personsøkersvindel)

Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg at personsøkere kunne misbrukes av terrorister…

Bjørn Skaar: – Det er ikke noe nytt at politikerne blir skremt av ny teknologi . Når ny teknologi skaper valgmuligheter og frihet som ikke eksisterte tidligere roper man på sensur . Men den nye friheten Internett innebærer bør ikke reguleres med sensur , men møtes med holdninger og økt personlig ansvar for den enkelte . (10.09.1996 - Skremt av Stortinget)

Jeg tror vi må lage en tellefunksjon for å summere alle ganger noen er oppgitt over Stortingets IT-forståelse….

Terje Vold: – Jeg tror ikke Internett vil bli noe generelt reklamemedium . De eneste som vil få noen effekt av annonsering på Internett , er de som kan komme med nyttig informasjon , eller de som kan omsette rene kapitalvarer og konkrete tjenesteytelser via nettet , sier Terje Vold . (04.09.1996 Skeptisk til internett)

Noen vil påstå at fyren har rett, men de bør i såfall siteres ASAP…

Geir Østengen: – Tilbudet vårt består av en CD-ROM , et telefonnummer for kunderådgivning og tilgang til et nettverk av konsulenter som advokat , revisor , og regnskapsbyrå . Kunder får utfyllende telefonisk rådgivning av meg selv og kollega Hesthaug , sier Østengen . (04.09.1996 Spar penger med kyberansatte)

Ah, CD-ROM. For de som ikke ville la seg begrense av internetts funksjonalitet…

Tommy Hallberg: – Det er bra med en roligere lanseringstakt . Kunden blir usikre og vet ikke hvor lenge en prosessor er kurant . Intel har også problemer med å levere nok 200Mhz Pentium og Pentium Pro . Endel kunder synes det er bedre at Intel konsentrerer seg om å levere lanserte prosessorer før de kommer med nye . En annen grunn til utsettelsen av lanseringene er at det ikke finnes programvare som kan utnytte de nye MMX-chipene , sier Tommy Hallberg , Produktsjef Intel hos Avnet Nortec AS – norsk importør av Intel prosessorer . 03.09.1996 Intel slakker på tempoet)

200MHz! Tror nok at de får leveringsproblemer også i dag, hvis du ringer Intel for å bestille prosessorer med den hastigheten.

Gunnar Nordgarden: – For å ivareta sikkerheten er SQL-databasen ikke koblet til vårt internsystem , sier Gunnar Nordgarden , Prosjektleder Nye Medier i Telenor Direkte AS . (03.09.1996 Telehus på Internett)

Det paradoksale er at det fra et sikkerhetsståsted trolig var lurt å ikke ha en database til å drive websidene den gangen.

Kjell Ove Marienborg: – Vi har bestilt endel Ditto drev og vil ha de første på lager i løpet av to uker . På grunn av den gunstige prisen forventer vi høy etterspørsel og en vanskelig leveringssituasjon i begynnelsen . Ditto kan ikke sammenlignes med Iomegas 1GB Jaz disker . Ditto er et tape system mens Jaz er som en harddisk med ytelse på 5,5 MB / s på linje med raske harddisker . Zip dreven med 100MB kapasitet er iferd med å bli ny floppydiskstandard i en rekke PCer , avslutter Marienborg . (02.09.1996 Iomega med 2GB Ditto)

Tenk det! Flere GB på tape…

Øystein Graf: – Opera vil nok alltid være et nisjeprodukt . Programmet har allikevel endel fordeler som gjør det interessant å bruke , særs til internt bruk . Blant annet er det raskt , man kan navigere ved hjelp av tastaturet og programmet tar opp mindre plass på harddisken , sier Graf om Operas fordeler . (27.08.1996 Synger den fete damen for Opera?)

Jeg må ta av meg hatten for Opera og deres stayerevne. Tror nok vi kan finne mange sitater der noen uttaler sin manglende tro på selskapet. Jeg uttalte meg heldigvis aldri til pressen på 90-tallet, så på det feltet er jeg ihvertfall trygg når noen skal bruke Sitatsjekk mot meg.

Dag Bunæs: – Krigen om nettet er ingen krig mellom Microsoft og Netscape . Det er en krig mellom to religioner . Det sier Dag Bunæs , Netscapes yppersteprest i Norge . (26.08.1996 Religionskrig i cyberspace)

Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være i denne bransjen.

Bjørn Kleven: – Vi er veldig fornøyd med at et Amigainteressert selskap har tatt over Amiga , sier Kleven og sikter til VIScorp . (20.08.1996 Amiga comeback?)

Ingen Amiga-bruker glemmer sin første “kjæreste”. :-)

Knut Sinkerud: – Utviklingen går helt klart mot interaktivt TV . I framtiden vil brukerne sitte med et felles grensesnitt å forholde seg til , sier Sinkerud . 14.08.1996 Norsk “video-torg” under testing)

“Interaktivt TV” er nesten en vits. Når vi nå endelig har det, er det fordi TV-er er i ferd med å bli degradert til rollen som dumme PC-skjermer.

Wenche Halsen: – Vi er godt i gang med å bygge ut telefontjenesten på flyene våre . I løpet av kort tid vil vi gjøre forbedringer på systemet , og til neste år vil Internett- bruk gå problemfritt og raskt , sier Wenche Halsen , pressetalskvinne i Scandinavian Airline Systems . 13.08.1996 Høytflygende Internett)

Internett på flyene til SAS i 1997? Visjonene var ihvertfall klare.

Bob Ayer: – Det er teknologisk umulig å bygge et sikkert system , sier Ayer . (13.08.1996 Skurkene klar til å ta deg på nett)

Skurkene var klare for å ta deg på internett i 1996, og er fortsatt det. Sikkerhetsaktørene i IT-bransjen kan ihvertfall sove godt om natten.

Redaksjonell milepæl

Selv om disse sitatene i seg selv ikke er et redaksjonelt gjennombrudd, så er dette en viktig milepæl i utviklingen av Sitatsjekk. Eksempelet med å søke på måfå har på kort tid skapt en kuriosaartikkel som kan være kjekt å legge ut på en nyhetsfattig fredag.

Sitatet fra Økokrim om hvor seriøst de satser, kan også bli en veldig bra redaksjonell sak hvis noen konfronterer politikerne og Økokrim. Hva skjedde med storsatsingen mot nettkriminalitet?

Sitatsjekk 1.1 er lansert

Etter en ukes ventetid ble Sitatsjekk 1.1 for iPhone godkjent av Apple.

Det er ikke så lett å planlegge slikt, men tidspunktet for å sende den inn var nok ikke det beste. Jeg sendte inn 1.1 26. januar, dagen før Steve Jobs lanserte iPad. Han sa ikke “One more thing…”, for så å dra frem Sitatsjekk 1.1. :-(

Dermed ble Sitatsjekk 1.1 stående i køen “waiting for review” frem til mandag 1. februar. Da ble status endret til “In review”, og tirsdag kveld var den klar. Så noen kontroversiell applikasjon er ihvertfall ikke Sitatsjekk.

De som kjøpte 1.0 får oppgraderingen gratis, og de som ikke har kjøpt den kan gå til iTunes App Store og kjøpe den for 55 kroner. Den prisen blir ikke endret uansett, og som jeg skriver i min analyse av det norske iPhone-markedet i Kampanje, er det litt mindre enn hva en øl koster på byen.

Hva er nytt i 1.1?

Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke fikk på plass alle funksjonene jeg fikk innspill om, og som jeg trodde jeg skulle rekke å gjøre klare til denne utgaven. De står på vent til 1.2, som jeg skal klare å få ut i løpet av februar.

Her er nyhetene som kom med:

  • Avansert søk med flere felt slik at man slipper å bruke kryptiske søkeparametere med spesialtegn
  • Filtrerte sitater slik at duplikater ikke vises
  • Nytt utseende på resultatvisningen
  • Ansiktsikon når systemet vet hvem sa sitatet, og spørsmålstegn når Sitatsjekk ikke klarte å identifisere rett person

Av disse nyhetene er det selvsagt det avanserte sitatsøket som er viktigst. Der man tidligere måtte bruke kryptiske parametere som “source:/sources:”, “quote:/quotes:” og “title:”, samt skrive inn anførselstegn hvis to eller flere ord hørte sammen, har Sitatsjekk nå fått egne felt som forenkler dette.

Slik ser det ut nå:

Det nederste feltet viser forøvrig syntaksen slik den ser ut. Den vil blant annet bli brukt til å lagre søk i neste versjon…

Slik ser søkeresultatene ut:

Og slik ser det ut når man åpner en artikkel etter å ha klikket på et sitat:

Jeg håper at Sitatsjekk med dette har blitt enklere å bruke, men har selvinnsikt nok til å skjønne at brukergrensesnittet fortsatt har et stykke å gå før det blir bra.

Vi jobber på spreng, og selv om et godt grensesnitt selvsagt er viktig, så er vår førsteprioritet fortsatt å bygge opp et velfungerende system på serversiden. Slik vil det fortsatt være 1-2 måneder fremover, og serverne blir da også oppgradert nesten daglig uavhengig av klientprogramvaren.

Vi tror likevel at vi har tatt et viktig skritt videre med Sitatsjekk 1.1, og håper at dere som brukere er enig i det.